Jenny Andersen, overlevende.
Jenny unnslapp kuleregnet ved å legge på svøm. Under innspillingen av Rekonstruksjon Utøya kjempet hun tilbake mot alt hun flyktet fra.
– Da jeg skulle inn i filmopptakene stoppet det helt opp for meg. Jeg brukte en hel formiddag på å gjøre meg klar, fordi jeg fryktet minnene fra Utøya, forteller Jenny.
Flyktet for livet
Jenny Andersen og kjæresten Tommy ante fred og ingen fare da noen rykket i teltet de lå i, og sa de måtte følge etter. Det var gått av en bombe i Oslo. Resten av den skjebnesvangre dagen for syv år siden vil prege livet hennes for alltid, slik den har endret alle berørte av terrorhandlingen på Utøya. Lenge forsøkte Jenny å holde minnene på avstand.
– Jeg tok kontakt med regissør Carl Javér da jeg hørte at det skulle lages en dokumentar om Utøya. Jeg var nysgjerrig, men også bekymret for at noen ville lage en film om det vi opplevde.
Til hjelp for andre
– Du valgte likevel å bli med i dokumentaren?
– Rekonstruksjonen føltes som en riktig måte å gjenfortelle minnene fra Utøya på. Det ble viktig for meg å dele opplevelsene – både for min egen bearbeiding, og for at det kanskje kan hjelpe dem som ser filmen. Vi fikk tett oppfølging av psykolog før, under og etter innspillingen, og hele teamet var veldig støttende, forteller Jenny, som i ettertid er glad for prosessen hun gikk igjennom i filmstudioet i Indre Troms.
– Under rekonstruksjonen opplevde vi å kunne kjempe tilbake mot gjerningsmannen. Vi gjenopprettet kontrollen, og tok vår egen historie tilbake. Jeg føler meg sterkere etter rekonstruksjonen.